Frode Thingnæs - 60 år
Frode Thingnæs' musikalske historie er tilsynelatende gåtefull og motsetningsfylt. Han marsjerer med Kampegutta, spiller jazz og har to Grand Prix-vinnere på samvittigheten. Og så kunne han i stedet vært stor musiker i Statene. I 1975 ville Count Basie ha trombonisten med seg i orkesteret sitt. Men Thingnæs takket nei.
- Det passet dårlig i forhold til andre baller jeg hadde i luften på den tiden.
- Andre mennesker kunne ha drept for å få den samme muligheten?
- Jeg ville også det under normale omstendigheter. Jeg er veldig glad for å ha blitt spurt. Men det er ikke alltid verden går i takt med seg selv.
Thingæs startet som så mange andre med å spille i korps. Fremdeles er han aktivt med i Kampen Janitsjarorkester, både som dirigent og komponist. For sitt 25 år lange engasjement for orkesteret ble han i fjor tildelt Kongens fortjenstmedalje. For mens enkelte jazzmusikere har store fordommer mot korpsmusikk, har Thingnæs ingen store motforestillinger mot stilen.
- Jeg nærer ikke noe rasehat mot noen stilarter. Så lenge det er musikk av god kvalitet, spiller det ingen rolle om det er svenskpop, folkemusikk eller jazz. Men det må være all right gjort.
Når så mye er sagt, er kanskje også Grand Prix-deltagelsen forklart. Både i 1974 og 1976 deltok Thingnæs med komposisjoner i den internasjonale finalen. «The first day of love/Hvor er du» fikk en 14. plass i '74, mens «Mata Hari» endte på 18. plass to år senere.
- Det kan vel ha vært et utslag av musikalsk nysgjerrighet, antar Thingnæs.
- Det er gøy å pirke borti ting, se hvordan det er, bli kjent med det. Slik var det med Grand Prix.
For øyeblikket holder Thingnæs på med å skrive på bestilling fra Den Norske Opera. I 1985 skrev han Flåklypaballetten, og også denne gangen er det Aukrusts verden som er utgangspunktet. Aukrust er en helt unik og følsom forfatter, mener Thingnæs.
- Sist jeg tok utgangspunkt i ham, ble det en ballett. Denne gangen er det meningen å ha full pakke, med sang, kor og ballett.
Selv om Thingnæs har vært borti nær sagt det som er av musikalske sjanger, er det jazz de fleste forbinder med ham. For unge trombonister er han for en guru å regne. Allerede i 1970 fikk han Buddy-statuetten, norsk jazz' høyeste utmerkelse. Og i fjor ble han utnevnt til æresborger av det svingende New Orleans.
- Det er jo en veldig symbolsak dette med å få nøkkelen til den byen, sier Thingnæs. Men det aller morsomste som skjedde var da jeg fikk den overrakt. Han som ga meg nøkkelen, hvisket meg lavt i øret: «This will keep you out of jail!».
