Sakset fra Puls Det er bare ett band i Norge! Rubina Rana var tåredryppende vakker i sin Slottstale om "rått, hvitt og blått". Noen timer seinere framkalte voksne herrer i varierende alder liknende følelser hos et stuvende fullt Stortorvet Gjæstgiveri i Oslo. På scenen: Kampen Janitsjarorkester. ?Det er?ke tel å tru?, synger Hellbillies. Nei, det er kanskje ikke det. Tenke seg til; her står fire-fem-seks-sju hundre mennesker i festskrud og venter. Og venter. Og venter. I et par timer. På at femti-seksti herrerr fra Kampen, Oslo øst ? med hvert sitt horn under armen ? skal dukke opp på altanen i andre etasje. Stinn brakke? Ohoi... Hornmusikk-konsert? Det pleier ikke å stemme i slike sammenhenger, men jeg sverger: I minuttene før Kampens svartkledte ankommer, er stemninga elektrisk. Arenaen var pakka, heter det ellers. Det er så fullt at jeg virkelig er på nippet til å tru fyren som driver brakka akkurat i dag, 17. mai, ikke setter egne næringsinteresser først på dagsorden. Han tjener selvfølgelig fett, men hvordan skal man ellers forklare de ubestridelige fakta: 1) Det koster ikke ei krone å komme inn. 2) Det blir etter hvert så fullt ? og slikt kan jo enkelt forhndres ? at omsetninga rundt ølkrnanene bare er nødt til å bli mindre enn om ei vakt hadde stått i døra og sagt stopp, dessverre. Om ikke kroverten er dum, da ? og det veit jeg at han ikke er. Folkets hornorkester Kampen Janitsjar på Gjæstgiveriet er en institusjon. Ja, deLillos skal faktisk gjøre temmelig mange flere lillejulaften-konserter på Rockefeller for at den begivenheten skal komme i klasse med dette. Folk kommer i hauger og lass, i generasjon etter generasjon ? pluss noen nye som hvert år forviller seg inn. I dag ble jeg eksempelvis stående sammen med noen særdeles hyggelige sunnmøringer som aldri før hadde satt sine bein på dette etablissement. Da Kampegutta takka for seg, sendte de en øl i min retning, og sa: - På ein betingelse. Hold av same plassen neste år! Hvorfor? Fordi Kampen Janitsjar akkurat denne dagen er klodens ubestridt "cooleste band". De spiller marsjer, de spiller swing, latin, trad norsk pop & cabaret ? og selvfølgelig bandets egne låter; den der de vandrer oppover Karl Johan til hornmusikken ? og den som Enga i rødt, hvitt & blått har adoptert; men som egentlig er Kampeguttas melodi. Akkurat sånn passe laidback Her kan engelskmenna komme med sitt Proms og hva det måtte være. De er sjanseløse mot hornmusikanter som bruker blomsterkassene for å pante tomgodset, som har Prince?n i ene hånda og driller trompeten med den andre, som er oppmenn og dirigenter for det lystige publikums utallige kollektive hyldester til et bryggeri borti gata, som bare er... sola sjæl. Og så innihelvete gøy de har det! Jeg trur jeg skal begynne å øve igjen. Begynner ikke C-dur på trompet enkelt; uten at du behøver å trykke ned noen av ventilene...? Forfatter: Arild Rønsen